På toppen av Skarmyrafjellet, synlig fra nesten alle deler av Moss, står Bytårnet som et urokkelig symbol på byens stolthet, historie og fremtidstro. Ideen om tårnet ble født i 1919, i forkant av feiringen av Moss’ 200-årsjubileum. Ordføreren den gang, fabrikkeier Helly J. Hansen, ønsket å markere jubileet med noe varig – et utsiktstårn som kunne løfte sinnene og gjøre byens profil tydeligere i landskapet.
Tegninger, stein og politisk strid
Arkitekt Rudolf E. Jacobsen fra Kristiania tegnet tårnet, og materialene – solid gråstein – ble hentet direkte fra Skarmyrafjellet selv. Etter noe politisk tautrekking, der selv Arbeiderpartiet etter hvert snudde og ga sin støtte, ble tårnet vedtatt bygget den 18. mai 1920. Byggmester Sig. Peterson satte i gang bare én uke senere.
Et fall, et mirakel og ferdigstillelse
Men det gikk ikke helt knirkefritt. Under byggingen moret byens ungdom seg om kveldene med å hoppe rundt på stillasene. En natt falt en 18-åring hele ti meter ned. Mirakuløst nok slapp han fra det med en hjernerystelse – og tårnet sto ferdig uten flere uhell.
Jubileumsåpning med lys og folkefest
Den 10. august 1920 åpnet tårnet offisielt, som en del av den store jubileumsfeiringen. Det var sangertog, borgertog og et praktfullt fyrverkeri som avslutning. Bytårnet, pyntet med elektriske lamper, lyste opp augustmørket og markerte en ny æra for byen. Selv om kongehuset ikke var til stede, sendte Kong Haakon VII en høflig og varm gratulasjon. Moss ønsket å feire dagen som en familiemarkering – uten større innblanding fra nabokommuner eller storfolk.
Moss 1937 – Da hele byen samlet seg
I årene som fulgte ble tårnet et naturlig samlingspunkt, men det var særlig i 1937 det virkelig fikk spille hovedrollen igjen. Da feiret Moss Handelsstands Forening sitt 50-årsjubileum, og Bytårnet ble sentrum for den storstilte utstillingen «Moss 1937». Området rundt tårnet forvandlet seg til et messeområde med utstillingshaller, tivoli og en enorm toetasjes restaurant. Kong Haakon åpnet utstillingen 9. juni, og i løpet av de 82 dagene utstillingen varte, besøkte over 300.000 mennesker området. Det var en folkefest uten sidestykke – og Bytårnet sto midt i det hele.